* EU-toppmøtet I København skulle vise seg å ikke bli helt slik EUs statsleder hadde håpet. For EU, og ikke minst for Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen og det danske EU-formannsskapet, utviklet møtet seg på sett og vis til å bli et mareritt. Etter planen skulle forhandlingene med søkerlandene være ferdig senest under utenriksministermøtet tidligere denne uka. Selve toppmøtet skulle bli en hyllest der den symbolske skål med dronning Margrethe skulle bli det avsluttende høydepunktet. Fogh Rasmussen skulle gjennom en og en halv dag sole seg i glansen som den som hadde styrt utvidelsen i havn, uten problemer, ni år etter København-toppmøtet som fastsatte «København-kriteriene», kravene til land som i framtiden skulle bli medlemmer av Den europeiske unionen. Men møtet fikk et annet preg. Østeuropeiske statsledere har ikke stått på rekke og rad med hyllesttaler av Unionen under toppmøtet. I stedet ble møtet preget av knallharde forhandlinger, med Polen i spiss. Polens utenriksminister Wlodzimierz Cimoszewicz karakteriserte tidligere denne uka tilbudet fra EU for «et diktat» Landets statsminister Leszek Miller har fulgt opp med harde krav om forbedringer av tilbudet, bare for å ha blitt mott med et «EU-kassa er tom» fra Fogh Rasmussen, med en glassklar trussel i bunn om at dersom ikke Polen godtok kravene ville ikke neste mulighet by seg for 2007. Det er ikke overraskende at forhandlingene med Polen har preget dette møtet. Polen er det største av søkerlandene og for Miller har det vært helt avgjørende å få til en bedre avtale enn det som har ligget i tilbudet fra EU. Ikke minst av hensynet til de polske bøndene. I tillegg til at omlag 30 prosent av innbyggerne er bønder er det polske landbruket svært sårbart i sin miks av de store kollektivbrukene, som nå er privatisert, i den delen som en gang var Øst-Tyskland og de små brukene i andre deler av landet. Av tre millioner bruk er en million mindre enn en hektar, den neste millionen er mellom en og fem. De ni prosentene som er over 15 hektar kontrollerer 35 prosent av dyrket jord. For de små er vilkårene for en framtid i et mer konkurranseutsatt landbruk viktige. Den polske jorda er langt billigere enn jord i land som Nederland og Tyskland og mange er redde for at polsk jord skal bli kjøpt opp av rike EU-bønder. Leszek Miller vet dessuten at resultatet av forhandlingene kan være avgjørende for han egen framtid. Feil innhold i avtalen med EU og regjeringa kan kollapse. Det polske Bondepartiet har truet med å trekke seg fra regjeringa, i tillegg kommer trusselen fra andre partier om å oppfordre til å stemme nei til EU under folkeavstemningen neste år. Ikke bedre blir det av at EU-skeptiske partier, som det populistiske bygdepartiet «Samobroona» og valgalliansen «Ligaen for polske familier, gjorde et godt valg under høstens lokalvalg. For et land som inntil ganske nylig var en sovjetisk lydstat er det klart man tar hensyn til slikt. Det polske presset for økt støtte til landbruket følges nært også av de andre søkerlandene, for misnøyen har vært stor med tilbudet om at rike bønder i dagens EU skal få et nytt konkurransefortrinn med en langt større del av potten for landbrukssubsidier enn små bønder i søkerlandene. Og når utregninger viser at de ti nye landene innen 2013 vil ha 44 prosent av bøndene og 31 prosent av dyrket jord i EU, da er det kanskje ikke så rart at misnøyen er stor med at de samtidig bare vil få 11 prosent av støtten fra Brussel.