Leser man avisenes kultursider, eller ser kulturprogrammer på tv, kan må få inntrykk av at kunst har med mote og livsstil å gjøre, noe man bruker til å signalisere hvilken gruppe man tilhører. Eller ren tidtrøyte. Men det finnes en annen virkelighet: Oppholder man seg på landsbygda i u-land, vil man oppdage at kunst er en viktig del av livet. Folk som har knapt med midler til mat, tar seg tid til å lage bilder, spille og synge musikk, danse, fortelle historier, framsi poesi. Og dette er ikke nødvendigvis «lavkultur»: I fattige hjem i Bangladesh kan man bli servert sanger av nobelprisvinneren Tagore. Og hva med de fantastiske hulemaleriene fra steder som Altamira? Viser ikke disse at selv for 15.000 til 20.000 år siden, kanskje enda lenger tilbake, kunne mennesker, uten sponsorstøtte eller kunstakademier, prestere kunst av en kvalitet som knapt overgås i dag?