Du kan bla til neste sideBla med piltastene

På gjengrodde skinner

Når Jan Erik Vold forsvarer trikken er han i meget godt selskap. Nobelpristakeren Claude Simon ga i fjor ut romanen Le tramway, en hyllest til skoleårenes trikketurer i en sørfransk småby. Filosofen Heidegger går enda lenger: «Når vi kan reise med trikk betyr det rett og slett dette: Den vestlige filosofi var umiddelbart, like fra utgangspunktet av – mektig», sier han i boka Vom Wesen der Wahrheit i 1988-utgaven. Og da metroen i Paris feiret 100-årsjubileum for to år siden, hadde avisa Libération hele førstesida full av ros, men avsluttet med å si at samme hvor godt en t-bane fungerer, må framtidas skinner ligge oppå jorda – for å begrense biltrafikken som er i ferd med nærmest å kvele mange storbyer. Trikken er altså poetisk og sann, populær, sunn og miljøvennlig. Et springende punkt det siste. I lille Oslo har man nettopp tilbakevist et forslag om å asfaltere igjen trikkespor. Forslaget kommer sikkert tilbake, bare i mer utspekulert form. Igjen vil ansatte og trafikkanter rase og politikerne vri sine hender, fortsatt like tomme eller nesten det. For hva hvis vedtaket neste gang kommer i all hast, like etter at alle trikkevenner har dratt på jule-, påske- eller sommerferie, mens veivalser og asfalt står klar til øyeblikkelig innsats? Fait accompli!

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?