Selv om jeg føler meg fra en annen planet i forhold til det virkelighetssynet Linda Rustad forfekter, har jeg ingen problemer med en del av hennes poenger (Klassekampen 8. nov.). At biologisk vitenskap kan være farlig og misbrukes, vil enhver historiebevisst biolog kunne si seg enig i. Dystre eksempler som sosialdarwinisme, eugenikk, sterilisering og nazistiske pogromer kan nevnes i fleng, noe som helt berettiget gjør mange samfunnsforskere skeptiske til «biologiske» argumenter om menneskenaturen og våre samfunn og kulturer. Men misbruk og «farlighet» er ikke noe som er forbeholdt biologiske vitenskaper eller «høyreorienterte» regimer. Det finnes en rekke «venstreorienterte» regimer som har vært minst like grusomme, fra Pol Pot i Kampuchea til Stalin i Sovjetunionen. Også disse har misbrukt vitenskapen. Stalin la for eksempel sin jernhånd over genetisk forskning i Sovjet i flere årtier ved å la genetikeren Trofim Lysenko få diktatorisk makt til å undertrykke sine fagkolleger. Lysenko hevdet at ervervede egenskaper kunne arves, slik at frø som ble utsatt for kulde, skulle bli mer frostbestandige osv. Hvorfor skulle Lysenkos analysemodell være noe dårligere enn de andre genetikernes? Er ikke alt bare «kulturelle konstruksjoner»? Jeg håper ikke Rustad vil svare bekreftende. Dette dreier seg nemlig om to konkurrerende modeller, men bare den ene har god faglig støtte. Det tragiske var at Lysenko bidro til å kjøre det sovjetiske landbruket i grøfta for flere tiår.