* I går ble det brudd i regjeringens budsjettforhandlinger med Arbeiderpartiet. Det skjedde til tross for at Ap-leder Jens Stoltenberg denne gangen faktisk hadde tungt mandat fra partiets landsmøte om å gjøre sitt beste i forhandlingene. Det var altså ikke spill for galleriet. Spesielt har budsjettforlik med regjeringen vært viktig for Arbeidspartiets tillitsmenn i industrien. De har ønsket et samarbeid, både for å sikre et «stramt» budsjett, som de tror kan drive kronekursen ned, og for å få flertall for målrettede tiltak mot industrien. Arbeiderpartiet krevde derfor økte bevilgninger både til arbeidsmarkedstiltak, endring av forslaget til permitteringslov og økte midler til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Den eneste måten å få påplussinger både til industrien og kommunene – innenfor den eksisterende budsjettbalansen og forutsatt at man ikke får gjort noe med den enorme veksten i privat tjenestesektor – er å legge bort regjeringens forslag til skattelettelser. Bondevik-regjeringen var nok villig til å gjøre noe her, men ettersom Høyre har profilert seg som det store skattelettepartiet, var det å umulig for Per-Kristian Foss og Jan Petersen å rulle tilbake alt. Høyres ledelse vet at partiet møter umiddelbar kritikk fra Fremskrittspartiet hvis det ikke innfrir noen av valgløftene på dette punktet. I går var regjeringen i forhandlinger med SV for å finne en løsning. Det ville i tilfelle være historisk hvis SV ga støtte til et budsjett fra en borgerlig regjering. Med støtte fra SVs 23 mandater har regjeringen flertall i Stortinget. Mens alt dette skjer vaker Carl I. Hagen som gjedda i sivet og venter på at regjeringen skal komme krypende til ham for annen gang. Velger Kjell Magne Bondevik å ikke ydmyke seg ytterligere, går vi mot kabinettspørsmål nok en gang.