Daniel Jonah Goldhagen fikk sitt gjennombrudd med Hitler?s Willing Executioners, om vanlige tyskeres aktive og velvillige bidrag til holocaust. For fem år siden ga den påfyll til den kontinuerlig pågående debatten om kollektiv og individuell skyld, om antisemittismens dybde, omfang og historiske bakgrunn og ikke minst om økonomisk og moralsk ansvar for holocaust. Ved å særlig ta for seg en av Einsatzkommandoene som sto for massedrap på jøder på østfronten i krigens tidlige faser forsøkte Goldhagen å bygge opp sin doktrine om at tyskere av alle politiske avskygninger og sosiale bakgrunner ivrig skjøt ned jøder for fote, drevet av et vanvittig, irrasjonelt, patologisk og evig jødehat – antisemittisme. Trumfkortet i argumentasjonen var at det ikke finnes ett eneste tilfelle av at noen ble straffet for å nekte å være med på å myrde jøder.