* Så gikk det som det måtte gå. Til tross for varsel om det motsatte, valgte forsvarssjef Sigurd Frisvold ikke å forflytte eller refse en eneste av sine underordnede etter klasebombingen på Hjerkinn 7. oktober. Sigurd Frisvold har selv de største svinene på skogen og kunne ikke gjøre annet. Tidligere forsvarsminister Bjørn Tore Godals pålegg om at all bruk av kontroversiell ammunisjon skal avklares med politisk ledelse ble ikke sendt ut som skriftlig ordre fra Forsvarets overkommando. I stedet ga forsvarssjefen bare muntlig beskjed om dette på ledermøter. Det er heller ikke klarlagt om ansvarlig for klasebombeøvelsen på Dovrefjell i det hele tatt ble gjort kjent med instruksen, verken skriftlig eller muntlig. Dermed var det en militær umulighet for forsvarssjef Sigurd Frisvold å ofre noen av sine underordnete. Det ville ha slått tilbake på ham selv. Å sparke folk for ikke å ha fulgt en ordre en selv ikke har gitt, ville ha vært en særdeles ynkelig militær praksis. Som pensjonert generalmajor Gullow Gjeseth har formulert det: "I en slik sak bør en gå ut med skriftlig ordre til alle som er underlagt forsvarssjefens kommando." Ved å ikke sparke eller forflytte noen under seg, tar forsvarssjefen ansvaret for klasebombingen på egen kappe. Det er helt korrekt. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold burde på denne bakgrunnen, og i lys av sakens politiske betydning, latt klasebombingen få konsekvenser for forsvarssjefens stilling. Det gjør hun ikke. Da gjenstår det en politisk opposisjon på Stortinget som ikke er villig til å trekke statsråden til ansvar for at Norge - på tross av politisk instruks og pålegg fra Stortinget om å jobbe for internasjonalt forbud av klasebomber - uten å blunke tillater prøvebombing med klasebomer i Norge - fra norske fly!