Da Descartes foretok sin store filosofiske vårrengjøring og skulle rydde unna alt man ikke kunne være sikker på, endte han opp med ên ting: Jeg tenker, altså må det i hvert fall være ên som tenker – meg selv. Alt annet han så, hørte eller trodde, kunne i prinsippet være dikt og forbannet løgn, men at han tenkte, eventuelt tvilte, var i hvert fall sikkert. Trodde han. Og siden har filosofien tatt det at vi har et tenkende og handlende selv for gitt. Dette har vært basisen for all tenkning rundt for eksempel moral.