Forfatterne Rose, Lewontin og Kamin begrunner utgivelsen av sin bok fra 1984 med en bekymring «for det stigende tidevannet av biologiske deterministiske publikasjoner som med økende grandiositet hevder å være i stand til å lokalisere årsakene til ulikheter i status, rikdom og makt (?) gjennom en reduksjonistisk teori for menneskets natur.» I boken som de kalte Not in Our Genes, tar de for seg blant annet verket til Richard Dawkins fra 1976, The Selfish gene. Klassekampens faste vitenskapsspaltist, Bjørn Vassnes, utroper med en litt underlig, nerdete entusiasme nettopp denne boken til etterkrigstidens (nest) viktigste bok (Klassekampen, 23. oktober). Vassnes begrunner aldri på noen særlig overbevisende måte hvorfor The Selfish gene skulle fortjene denne utmerkelsen. Han er mer opptatt av å avfeie og stemple kritikerne og kritikken av Dawkins verk. Deretter følger en skammelig svak, selv for en populærvitenskaplig tekst, behandling av debatten rundt Dawkins kontroversielle standpunkter.