Du kan bla til neste sideBla med piltastene

* Gats-forhandlingene i regi av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) pågår i disse dager. Gats, eller Generalavtalen om handel med tjenester, som er det fulle navnet, har til hensikt å åpne hvert land for internasjonal konkurranse innen blant annet helse, skole, transport, post, telekommunikasjon, vannforsyning, bank og forsikring. Forhandlingene i Gats tar utgangspunkt i at hvert land fører opp hvilke tjenester det vil gi internasjonale selskaper adgang til å konkurrere om. Innen 30. juni i år måtte alle land ha fremmet anmodninger dersom de ønsket liberalisering av andre lands tjenester. Norge har for eksempel fremmet slike anmodninger overfor cirka 50 land. Innen 30. mars neste år skal landene ha meldt til WTO hvilke tjenesteområder de er villige til å liberalisere og hvilke av anmodningene fra andre land de vil følge. Den globaliseringskritiske bevegelsen hevder at Gats tvinger u-land til å liberalisere og privatisere slik at de multinasjonale selskapene får fri markedsadgang. WTO på sin side avviser denne kritikken og kaller den «uinformert og aggressiv». Ifølge WTO er hensikten bak Gats-forhandlingene «å fremme menneskelig velferd». WTO slår i stedet et slag for en «informert offentlig debatt». Problemet er bare at hemmeligholdet er så stort at en åpen og informert debatt er nesten umulig. Det er for eksempel hemmelig hvilke anmodninger landene har fremmet og overfor hvilke land de er fremmet. Gats-forhandlingene er et vanskelig område og frustrasjonen over hemmelighetskremmeriet er stort. Men i Norge finnes det motekspertise. På et møte i Oslo i morgen, arrangert av Forum for utvikling og miljø, Attac, Nettverk mot markedsmakt, og Utviklingsfondet, innleder Utviklingsfondets Aksel Nærstad om Gats-forhandlingene. Møtet bør bli godt besøkt.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?