På kontoret mitt har jeg masse små gule mapper hvor jeg legger papirer som omhandler ulike politiske spørsmål som jeg synes er viktige. Det er mapper som det står «fattigdom», «brutalisering av arbeidslivet», «oljefond», «WTO», «IMF/Verdensbanken» og mye annet på. De har det til felles at de fleste av dem bugner av klipp fra Klassekampen. Fra min posisjon som venn av avisen, tidligere ansatt og SV-er ser jeg to hovedutfordringer for Klassekampen. De bærer i seg motsetninger og muligheter som må løses og forløses for at avisen skal vokse til et nivå hvor konkursspøkelset holdes på behørig avstand og en mer sentral posisjon i samfunnsdebatten kan inntas. De to er å gjøre Klassekampen til en møte- og tumleplass for hele venstresiden, og å utløse ny energi ved å gjøre det mangfoldige eierskapet til et aktivt og deltakende eierskap.