Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Myteskaper eller myteknuser?

Ifølge den franske sosiologen og semiologen Roland Barthes (1915-1980) finnes det bare to språkformer som yter mytene reell motstand, nemlig det matematiske (!) og det poetiske språket. Hvorfor? Fordi matematikken og poesiens ideal ikke er å nå fram til ordenes mening, men tingenes mening. Men så må Barthes advare oss, bare noen få avsnitt senere: Selve poesiens «uorden» kan lett bli omdannet til en ny myte, en ny formalisme. «Når poesien vilt avviser myten, utleverer den seg til myten med hud og hår, » skriver Barthes i essaysamlingen Mytologier (1957).Slike spørsmål, om forholdet mellom litteratur og myter, står i sentrum for 2002-utgaven av Norsk Litteraturfestival (Sigrid Undset-dagene) på Lillehammer. Daglig leder Randi Thorsen insisterer på at festivalen, som arrangeres mellom 21. og 26. mai, er åpen for både mytoklaster (mytestormere), mytografer (mytesamlere) og mytomane (mytebrukere).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen