En roman fra nullårene? Hva mener jeg med det? Er det noe spesielt med romaner fra nullårene? Er det ikke vel tidlig å komme med noe sånt i 2002? Jo, men jeg sier det fordi jeg i det nye millenniet aner en oppsving for patosen, de store følelsene, i samtidslitteraturen. Elin og Hans er i alle fall et godt eksempel. Vi begynner på sidene 83-84, Elin er død, Hans er alene igjen og forfatteren skriver: [N]år hun nå er borte, er det så mye igjen av henne, cd-ene hun likte å høre på, den stadig skiftende boken på nattbordet, potetskrubb, pinsett, trådsneller, alt er igjen, bare kroppen hennes er borte. Det er alt dette som var henne, i seg selv var hun ingenting, men uten henne er alt dette ingenting. Tingene, altså. De hverdagslige tingene. Som representerer oss. Som vi etterlater oss. Spor som ligner tusen andre spor. Trist, ikke sant? Jo, svarer Trude Marstein, jeg er enig i at det er trist. Vi har alle de samme tingene rundt oss, og det er kanskje vanskeligere i dag å ha noe eget, noe som kjennetegner deg, fordi alle tilsynelatende har alt, og ingen går utover det «vanlige» livet. Enda mer nedslående: jeg tror veldig mange oppfatter det som godt å ha disse tingene. Det gjennomsnittlige er blitt et mål: ut av hjemmet, finn en ektefelle, få barn, hus, sosial omgangskrets – så er det gjort! Jeg ser folk jobbe på det samme sykehjemmet hele sitt liv. Ubegripelig! Enda mer ubegripelig: det ser ut som de har det bra. Men enda mer trist, fortsetter Marstein, er det at mennesker ikke blir sett. Eller som i Elin og Hans: at to mennesker ikke ser hverandre. Jeg tror det er et stort menneskelig behov å bli sett, men de to gjør ikke det.