Mozart og Brecht er blant argumentene i forklaringen på hvorfor «Leonore» er den beste versjonen av «Fidelio».

Jeg har alltid lurt på hvorfor så mange musikkhistorikere sliter når de skal skrive om Beethovens eneste opera, «Fidelio»? Ta Erlend Hovland som i «Vestens musikkhistorie» skriver at «det er nok Beethovens ry som har holdt «Fidelio» i live mer enn at det er «Fidelio» som har gjort Beethovens navn kjent.» Det er kanskje sant. Hadde ikke Beethoven skrevet sine symfonier, sonater og strykekvartetter, men bare denne operaen, så hadde muligens ingen forholdt seg til «Fidelio» i dag.