Svart tråd: Et musikalsk og visuelt mørke preger Bristol-gruppa Massive Attack – ikke minst i deres 90-tallsvideoer.

Tilbake til svart

Back to the Blackness: Robert Del Naja aka 3D og Grant Marshall aka Daddy G, to av tre grunnleggere av Massive Attack, triphop-pionerer som avslutter Øyafestivalens første dag. Foto: Universal

Massive Attack har funnet tilbake til nerven som gjorde dem til ikoner på 90-tallet. Onsdag spiller de i Oslo.

En av de flotteste musikkvideoene fra MTVs storhetstid er Øya-aktuelle Massive Attacks «Unfinished Sympathy» (1991) – et flytende onetake av sangerinnen Shara Nelson som går hjerteknust gjennom Los Angeles’ gater. Dette er i den perioden der videoenes poppa neonfarger erstattes av rå street spirit, og samtidig som Nirvanas mainstream-gjennombrudd gjør «grunge» til et fenomen. Hvis man skal konstruere en forbindelse mellom Bristols Massive Attack og deres melankolske soulfølelse og Seattles Nirvana med den selvdestruktive Kurt Cobain i front, kan man argumentere for at de begge er introspektive versjoner av henholdsvis rap og punk, sjangre som tidligere hadde hatt langt mer aggressive uttrykk.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production