Undersak:

– Mer fruktbart å ikke lete

    Forfatter Gudmund Skjeldal utga en biografi om Nordahl Grieg i fjor. Han er uenig i at krigsreporterens grav bør spores opp.

    – Jeg tror det er mer fruktbart å la spørsmålet om hva Grieg skulle i flyet over Berlin bli hengende enn det er å lete etter det nøyaktige gravstedet, sier han.

    I biografien «Diktaren i bombeflyet» skildrer Skjeldal en forfatter som var hardere i sin gjerning enn han ofte blir framstilt. – Det er noe ubehagelig ved toktet Grieg var med på i 1943. Han ville trolig skildre brorskapet mellom krigerne i flyet, men det var et terrortokt. Men hele hans liv er mer storslått enn akkurat hans siste gjerning.

    – Hoem og Svarstad mener norske myndigheter bør reise et minnesmerke ved stedet han ligger begravd?

    – Jeg ser ikke hva man kan få ut av det. Det er reist en flott minnestein der flyet traff bakken og det er mange bautaer i Norge også. Jeg vil heller at folk graver i «Kinesiske dage» og «Spansk sommer» – det er der man finner Nordahl Griegs ånd, ikke i hans legeme, sier Skjeldal, som samtidig understreker at han har all respekt for arbeidet som er lagt ned for å finne graven.

    – Men jeg synes det er en avsporing. Folk bør heller valfarte til bøkene hans enn til en gravplass i Berlin.

Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
I dag er det 70 år siden Nordahl Grieg ble skutt ned over Berlin. Det er på høy tid at norske myndigheter tar ansvar for å finne graven hans, mener Edvard Hoem og Asbjørn Svarstad.

KULTUR

2. desember 1943 blir et bombefly med dikter og krigsreporter Nordahl Grieg om bord skutt ned over Berlin. Tyskerne registrerer et lik med en sølvamulett rundt armen der det står «Nordahl», men 70 år seinere er det uklart hvor forfatteren ligger.

– Det har aldri blitt lett seriøst etter Nordahl Grieg og det skyldes en total unnfallenhet fra norske myndigheter. Det er en stor skam å se at en kollega blir behandlet på den måten, sier journalist Asbjørn Svarstad.

Han har gransket krigsarkiver i årevis for å finne ut hvor dikteren befinner seg. Nå slår han fast at Grieg med all sannsynlighet ligger på den britiske æreskirkegården i Heerstrasse i Berlin. Sammen med forfatter Edvard Hoem skal han nå legge ned blomster ved kirkegården. Men Grieg hadde fortjent mer, mener de to.

– Norske myndigheter bør identifisere graven hans og åpne minnested på gravplassen. I et annet sivilisert land ville myndighetene ha satt alle himmelens og jordens krefter i bevegelse for å få klarhet i et så uavklart punkt i krigshistorien, sier Edvard Hoem.

Fakta:
  • Nordahl Grieg:

    • Norsk forfatter, journalist og politisk aktivist (1902-1943).

    • Kjent for diktene «17. mai 1940» og «Til ungdommen», som fikk en renessanse etter terrorangrepene 22. juli.

    • Arbeidet som krigskorrespondent under 2. verdenskrig.

    • Var ombord på et bombetokt med et britisk fly som ble skutt ned over Berlin 2. desember 1943.


Tror Grieg ble frosset ut

Norske myndigheter gjorde riktignok en innsats for å finne folkehelten etter at krigen var slutt. Men Hoem og Svarstad tror letingen kan ha dabbet av ettersom dikteren var politisk kontroversiell.

– Grieg ble frosset ut i takt med at den kalde krigen ble kaldere. Han er kanskje vond å hanskes med fordi han er vanskelig å plassere i kategorier. Sosialdemokratene vet ikke riktig om de kan framstille ham som sosialdemokrat, sier Svarstad.

Kontroversen dreier seg om at Nordahl Grieg langt på vei støttet Stalins regime gjennom flere artikler. Blant annet skrev han et forsvar for Moskvaprosessene i 1937.

– Men vi har sjelden hatt en klarere antifascist i våre rekker. Han stupte for idealene våre, sier Svarstad.

Hoem mener dikterens innsats under krigen som både dikter og journalist bør hedres skikkelig.

– Grieg står så sentralt i norsk litteraturhistorie. Et minnested ved graven hans er vesentlig for å huske kampen mot fascismen i Europa under andre verdenskrig, sier Hoem.


Britene kan ha svaret

Det er kjent at mannen med navnet Nordahl rundt armen ble gravlagt i en kirkegård i Berlin for falne utlendinger i 1944. Svarstad har nylig funnet ut at tyske eksperter gravde opp stedet i 1949 og konkluderte med at han var blitt flyttet til den britiske æreskirkegården i Heerstrasse sammen med de andre som befant seg i flyet. Britene åpnet disse gravene i 1955 og Svarstad tror at svaret på hvor Grieg ligger kan finnes i rapporter fra den gang. Disse har han derimot ikke fått innsyn i.

– Norske myndigheter må kontakte britene og be dem slå opp dørene til arkivene. Vi må vite hva som har skjedd med nasjonaldikteren vår, sier han.

Svarstad var med på å reise en minnestein over Nordahl Grieg i Kleinmachnow i Berlin der flyet hans styrtet i 2003. Han mener at forfatterens viktigste bedrift var radiotalene hans i krigsårene.

– Nordahl Grieg var en av de første som begynte å åpne øynene til Ola nordmann etter at katastrofen var et faktum. Han sa ting enkelt og lettfattelig og på en måte som gikk rett i hjertet på folk, sier han.

Svarstad mener at Grieg ikke har fått den plassen han fortjener i norsk offentlighet.

– Det er hans dikt vi tyr til når vi ikke helt vet hvor vi skal gå videre eller feire store høytider. Vi sang «Til ungdommen» i månedsvis etter 22. juli, men etterpå er det ingen som interesserer seg for Nordahl Grieg.

mari.vollan@klassekampen.no


Fredag 19. desember 2014
Nettavisen er felt to ganger for brudd på god presseskikk. Pressens faglige utvalg (PFU) gir avisa påpakning for å bryte ned skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold.
Torsdag 18. desember 2014
Protestfestivalen har falt ut av Kultur­rådets støtteordning. – Er vi uheldig kan vi gå konk, sier festivalsjef Svein Inge Olsen.
Onsdag 17. desember 2014
Arbeiderpartiet vil gjøre det vanskeligere å tyvtitte på NRK. – En lisens som følger husstander vil sikre NRK stabile inntekter, sier Arild Grande (Ap).
Tirsdag 16. desember 2014
Søndag ble flere journalister arrestert i Tyrkia. Ytringsfrihetens kår i landet blir stadig dårligere, slår en fersk rapport fra Norsk PEN fast.
Mandag 15. desember 2014
15 aviser må dele på 3,5 millioner kroner. Det er resultatet etter den første tildelingen av digital pressestøtte fra Medietilsynet.
Lørdag 13. desember 2014
Regjeringen må kreve at kulturen holdes utenfor de nye frihandelsavtalene som er på vei, sier Fagforbundet. I verste fall kan norsk kulturliv miste statsstøtte.
Fredag 12. desember 2014
Europas kulturorganisasjoner frykter at nye frihandelsavtaler skal rive vekk økonomisk støtte og vern av nasjonalt kulturliv.
Torsdag 11. desember 2014
Antallet eldre kunstnere som søker støtte fra Bildende kunstneres hjelpefond, har økt kraftig. Kvinner er overrepresentert.
Onsdag 10. desember 2014
Kvinner i alderen 40–66 år dominerer utlånsstatistikken for e-bøker.
Tirsdag 9. desember 2014
Kulturrådet vil gjøre e-bøker til en permanent del av statens innkjøp til bibliotekene. Forlagene kan få dobbelt så mye betalt for e-bøkene som for papirbøker.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­