Noe er råttent i norsk standup, hevder NRK-humorist og eks-standup’er Siri Kristiansen. Men problemet er ikke - som det pleier å være når noe er galt i kulturlivet - offentlige støtteordninger, manglende medieomtale, uheldige trenders dominerende stilling eller for dårlige utøvere. Nei, det er publikum som ikke holder mål.

- Norsk standup besøkes av et nyrikt publikum. Det er mange menn fra konsulentbransjen med blåskjorter, gjenger med vestkantfolk som nettopp har begynt å tjene penger, sier Kristiansen til Klassekampen.

- Og dette er et utakknemlig publikum?

- Nei, de ler masse, men av den enkleste humoren. Det ser ut som folk er så lei av å være korrekte, konsentrerte og stramme på jobb, at de ler høyest av det som er enkelt og på kanten. Dermed legger komikerne særpreget til side til fordel for en ensartet og plump minste felles multiplum-humor.

På integriteten løs

Kristiansens betraktninger kommer forut for humorfestivalen Crap åppå park som skal arrangeres på Parkteatret i Oslo i helga. Der skal Kristiansen være konferansier for ett av arrangementene, og hun har i den anledning lagt ut en tekst på festivalens hjemmeside.

Under overskriften «Med Crap skal crap fordrives» tar hun til orde for at dagens standup-publikum må byttes ut, fordi hun mener at deres krav om å høre «en fremmed mann rope fitte i mikrofonen» er i ferd med å ødelegge integriteten til norsk standup.

- Det har lenge vært in å hate standup. Folk som følger med på hva som skjer og som liker å diskutere hva som er kult, ser på standup som lavmål.

- I teksten din sier du at komikerne egentlig vil nå alle disse som tror de hater standup - hvorfor vil man nå noen som høres litt snobbete ut?

- Fordi norske standup’ere er lei av å måtte snakke om plumpe ting for å lykkes. Selv de som representerer «dagens nye komikere», som Dag Sørås, Vidar Hodnekvam og Christoffer Andreas Dedekam Schjelderup, må dessverre innimellom ty til enkle midler for å få alle til å le. Og selv om vi tåler noen sånne vitser, er det trist når det i salen er et flertall av fulle publikummere som nesten bare gir respons på det som handler om kjønnsorganer og den slags.

Ikke kill your darlings

Dette har hun selv merket. Kristiansen er nå programleder i radioprogrammet «Lørdagsrådet», og var tidligere kjent fra «Petremorgen». Før der igjen levde hun av standup, men valgte å slutte for tre år siden.

- Jeg var enda et unødvendig bidrag i en feil bransje, og ikke hadde jeg ambisjoner eller vilje nok til å kreve plass for min humor. Isteden gulpet jeg opp den samme dritten helg etter helg, og da får man etter hvert litt vond smak i munnen.

- Men det er en rar strategi å skylde på publikum. Er det ikke riktig som mange sier at en nasjon får den humoren folk ber om?

- Det er litt «høna eller egget», dette. Men resultatet er uansett at man som komiker retter seg etter publikum, i stedet for at publikum oppsøker komikeren. Det er ingen heldig utvikling. For jeg mener at Norge har gode nok komikere til at vi også kan lede publikum til å le av mer enn det helt opplagte.

- I høst ble til og med Bård og Harald kritisert for ikke å treffe blink - det kan ikke være slik at norsk humor rett og slett er for dårlig og at komikerne ikke er gode nok på nivået over plumphetene?

- Alle har selvfølgelig ikke dette nivået inne, og det trenger heller ikke alle ha. Men det jeg etterlyser er et rom for slik type humor. Et sted med jevnlige opptredener der komikere ikke gir folk mer av det de vil ha, men tør å gjøre det som gjorde at de en gang begynte med standup. I denne bransjen får man ofte ett råd: kill your darlings. Det må man ikke høre på, for da ender alle opp med samme humor.

På høyde med utlandet

- Har ikke norske standup’ere en vanskelig jobb når de blir sammenliknet med britisk og amerikansk høykvalitets-standup som vi serveres omtrent daglig på tv?

- Jeg følger godt med på det som skjer utlandet, og synes ikke nivået er så mye høyere. Men publikum skjerper seg når de hører engelsk, og ler ekstra fordi man føler seg «smart» som skjønner den utenlandske humoren. Sånn var det med musikk også; man lo av norsk musikk inntil publikum skjønte at det faktisk var gode ting her hjemme også, sier Kristiansen som trekker fram Martin Beyer-Olsen, Yngve Skomsvoll og Sigrid Bonde Tusvik som komikere som ofte tør å drive med egen greie.

- I debatter om norsk humor pleier det store bookingbyrået Stand Up Norge og lederen Elina Krantz å bli kritisert - hva slags ansvar har de for situasjonen du beskriver?

- Jeg er mest kritisk til at det ikke finnes noe alternativ til Stand Up Norge.