Da Gabriel García Márquez (1927–2014) midt i 1960-årene satt i Mexico City og skrev «Hundre års ensomhet», hadde kolombianeren bare to plater: «A Hard Day’s Night» av The Beatles og «Preludier» av Claude Debussy. I den selvbiografiske boken «Leve, for å fortelle» minnes musikkelskeren at han spilte dem så ofte «at de ble helt utslitt».