Sveip til neste sideBla med piltastene

Vi noterer …

… at to norske forfattarar, eller rettare sagt omsetjarane deira, er nominert til National Translation Award in Prose. Utfordringa med å få Oliver Lovrenskis gatespråk i «Da vi var yngre» til å svinge på engelsk har tydelegvis Nichola Smalley klart på ein god måte, men særleg imponerande er det at David M. Smith i Appalachia-dialekta frå Rustbeltet har funne ein ekvivalent til Leif Høghaugs hadelandsdialekt i «Kælven».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Essay

Poesien som synger

Enten et dikt er bundet eller fritt eller en blanding, er det viktigste at det er eksistensielt sant.

Karin Haugane

Sangen gjennom historien: Draumkvedet ligger nær opp til naturlig tale, og kunne synges av den som hadde lært å tolke tekst, skriver Karin Haugane. Akvarell av Gunnar Heiberg fra 1904.

I et essay i Bokmagasinet før sommeren etterlyste lyrikeren Fredrik Parelius en formsterk poesi som synger. Men hva får et dikt til å synge?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Nordisk råd

En perlerad av øyeblikk

Med stort utbytte graver flere svenske forfattere nå etter poetisk gull i dokumentarisk hverdagsprosa.

Peter Fröberg Idling

Prosalyrisk: Sven Olov Karlson er ikke så berømt som han burde ha vært, skriver Peter Fröberg Idlling. Foto: Johan Bergmark / Albert Bonniers förlag

Når vi ser oss omkring, oppfatter vi virkeligheten som en flytende strøm, men dette skyldes hjernens illusjonskunst. Egentlig registrerer vi omverdenen som en hastig serie stillbilder. Dem føyer bevisstheten lynraskt sammen, justerer og utfyller, slik at rekken med snapshots blir som en film. Etterpå ligger sekvensen et par-tre sekunder i arbeidsminnet. Deretter sorteres den ned i det store minnearkivet og overføres til det forgangne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn