Hun er kanskje mediesky, Susanne Sundfør, men hun er ikke særlig sky i valg av albumcover og albumtittel. Her er vi midt i fødselen, gitt! Hvem som føder og hvem som fødes, er ikke godt å si, men ligner ikke den fødende kvinnen litt på Sundfør sjølv? Ansiktet ligger i et skjæringspunkt mellom ekstase og smerte, omgitt av trygge armer som tar imot barnet. Spørsmålene melder seg: Peker tittelens divine love mot kjærligheten til (egne) barn? Eller til skaper­verket? Er dette et faktisk foto, eller er det en kulltegning? Kanskje begge deler? Skiller seg ut blant høstens platecovere gjør det i hvert fall.