Her om dagen skjedde det meg noe merkelig – sånn åpnet en samtale på kafébordet ved siden av meg en søndag for en stund siden. Jeg hadde søkt ly for varmen og drakk en brus mens jeg ventet på selskapet mitt, og så hørte jeg altså denne setningen i rommet. Jeg spisset naturligvis ørene – jeg er jo bare et menneske – og anekdoten gikk som følger.