En gang i tida ble jeg irritert når jeg hørte folk si «jeg leser ikke bøker av hvite menn». Ikke fordi jeg syntes hvite menn var det eneste folk burde lese. Men under de mest politisk korrekte årene på 2010-tallet fantes det tilløp til en selvgod diskurs der poenget var å holde seg unna alt «urent». Det var viktigere å ikke lære seg feil type tankegods, enn å lære seg mye av alt. Det irriterte meg fordi jeg syntes det beste med lesing var å overskride grenser – at noen da skulle få det for seg å forklare enkelte verk som off limits, ble derfor ubegripelig.