Gjentakelsestvang
Eli Fossdal Vaages første roman veksler mellom rå kraft og narrativ drøvtygging.


Eli Fossdal Vaage
Dei vaksne
Bonnier Norsk Forlag 2026, 414 sider
Noe av det første jeg tenker om Anette, fortelleren i Eli Fossdal Vaages fjerde bok og første roman, «Dei vaksne», er at hun har et usunt oppheng i sin barndomsvenn Frodes penis. De har ikke sett hverandre på årevis, da Anette flytta fra bygda der de vokste opp for flere tiår siden, og likevel dukker spekulasjoner om forhuden hans opp allerede på side to. Men slik er blikket Anette tilbyr oss i denne romanen: grovt, opphengt, grublende, og hele tiden trukket tilbake til oppveksten og bygdelivet som utgjør romanens materie.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn



