Det var ikke bare et mystisk, flakkende slør av røyk, men også den sterke lukta som tente nysgjerrigheten i oss. Langs ­skogsbilvegen var den høyreiste herresykkelen parkert mot en furulegg. Og der! Ute på en smal odde sto den gråkledde gubben bøyd over trebåten sin. Det var Edvard som tidlig på vårmorgenen hadde syklet nesten to mil for å stelle båten til fiskesesongen. I en sotsvart blikkboks over flammene varmet han ekte tjuru, og i den tjukke grauten hadde han blandet inn en skikkelig neve med sement. Mens det fortsatt putret og boblet klinte han smørja inn i sprekkene i båtbordene.