Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Essay

Mitt hjerte er et foreldre­løst barn

Min far Jens Bjørneboes stadige spill med identiteter i offentligheten må ha kostet ham mye.

HJEMME: Jens Bjørneboe med familien i 1966: Marianne til høyre, Therese til venstre, kona Tone med lille Susanne på fanget bak. FOTO: Ivar Aaserud, NTB

Alle Menschen werden Brüder», alle mennesker blir brødre. Slik lyder det i diktet ‘Ode an die Freude’ av Friedrich Schiller, som vi kjenner fra Beethovens 9. symfoni, et musikkstykke som ofte ble spilt i min barndom. Det var en av min fars favoritter. Tidlig fikk jeg med meg at denne visjonen var sentral for ham, at alle mennesker skal kunne leve som brødre. I forfatterskapet kommer han da også ofte tilbake til dette: å bli som bror til bror.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen