En elegant, selvtitulert debutplate med ti korte, men svært innholdsrike sanger ble i 1972 utgitt i et Brasil under langvarig militærdiktatur. Arthur Verocai, en sivilingeniør fra Rio de Janeiro, hadde allerede arrangert stryk og blås for storheter som Gal Costa, Ivan Lins, Jorge Ben og Elis Regina. På bakgrunn av dette fikk plateselskapet Continental troen på at Verocai kunne bli mer enn bare deres husarrangør. Kanskje var han lyden av Brasils fremtid? Eller måtte verden få diktaturet på trygg avstand for å få øye på storheten i Verocais debut?