I Daniela Kriens roman skjer alt i handlingen – og ingenting i språket.
Mitt tredje liv
Oversatt av Ute Neumann
Forlaget Press 2026, 284 sider
Når østtyske Daniela Krien åpner sin fjerde roman på norsk, «Mitt tredje liv», har alle foreldres verste mareritt allerede blitt virkelighet: 17 år gamle Sonja, Linda og Richards eneste barn, er død, meid ned av en lastebil mens hun var ute og syklet i hjembyen Leipzig. Linda selv har meldt seg ut av alle de sammenhengene som gav livet hennes innhold da datteren levde – familien, vennene, arbeidet som kurator ved en kunststiftelse – og hegner nå om sorgen alene på et slitent småbruk i en usjarmerende post-DDR-landsby et par titalls kilometer utenfor byen der familien var så lykkelig. Slik presenterer hun seg selv: «Jeg heter Linda. Linda betyr den milde, den vennlige, den myke. Dette navnet har ikke lenger noe med meg å gjøre.» Romanen handler om hvordan Linda langsomt, smertefullt, hverdag for hverdag, gjenerobrer betydningen i navnet sitt.
Allerede abonnent? Logg inn
