På slutten av året hever jeg blikket og ser mindre på tidsskrifttilstanden og mer på tidsånden. Hva er problemet i norsk kulturliv? Tja, skal vi se. Museene holder på med overfladisk Tiktok-innhold. Forlagene legger alle ressurser i lydbok og krim, og knytter seg til nye forfattere med solide følgerskarer på sosiale medier. Matoma spiller på Silo-åpningen – ikke nok med at han må redde skole- og distriktspolitikken i dette landet, han må jaggu redde kulturpolitikken også! Og når Dag Johan Haugrud vinner Gullbjørnen, må man sette opp ekstraforestillinger på kino og arrangere full babydans for å nå det ikke veldig hårete målet på 25.000 visninger for å få etterhåndstilskudd. NRK lanserer realityprogrammer, driver med kjendiseri (ikke at det er noe galt med Brenner, altså) og legger ned litteratur- og musikkdebatten på seriøst plan. Hør, hør, et avsnitt i rikskringkastingens folkemusikkdekning kan ikke lenger være mer enn én setning. Snakk om stev!