Simon ­Stranger

Stranger

Aschehoug 2025, 246 sider

Jeg vet ikke hva som er verst, om det er den manglende språklige presisjonen, det pompøse gravalvoret, den ex.phil.-aktige bruken av store forfattere og tenkere for å dekke over tekstens manglende tyngde eller den klamme fortellerposisjonen, et jeg henvendt til et «du» som, jo visst, er fortelleren «Simon Strangers» døde far. Sistnevnte gjør meg uhyre svett, hvilket jeg skal komme tilbake til, men først: Fakta!