Kulturuka

Mest mulig splætt

Sosiale medier er en moshpit av reklame, desinformasjon og drittslenging. Hvorfor blir vi?

Mariken Lauvstad

WESTERNDUELL: Det er fort algoritmenes spill man spiller når venstresida skal bli frekkere, drøyere og modigere, skriver Mariken Lauvstad. Her er Magnus Marsdal og Danby Choi i «Politisk kvarter». Skjermdump fra Nrk.no

En dag i september fikk jeg nok én gang for alle. Det vil si, allerede et halvt år tidligere, da Meta valgte å donere en million dollar til Trumps innsettelsesfond, tenkte jeg at dette går ikke lenger. Etter en valgkamp med Facebook-feeden full av milliardærsponsede reklamekampanjer for Borgerlig valgseier, og etter å ha fulgt med på hanekamper med polemisk drittslenging mellom voksne mennesker i årevis, måtte jeg rett og slett ut av galskapen. Ikke så mye som et sekund til av mitt korte jordiske liv skulle kastes bort i det sumplandskapet av dritt til knærne som Facebook var blitt. Bare å bite tennene sammen, trykke på knappen og aldri se seg tilbake.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Mon tro om ikke hipsteren er tilbake

Finn fram revesaksa

Smale jeans. Helårsskjerf. Lange kardigans. Keds. Digitale armbåndsur. Luer som var for små til å dekke øra. I årene 2005–2011 var hipsterismen så påtrengende at folk i enkelte New York-bydeler begynte å organisere seg i borgervernsgrupper: Nær McCarren Park satte en anonym bygerilja opp store skilt med påskriften «Don’t feed the hipsters». Et par kvartaler bortenfor ble det plassert ut ei «hipster-felle» – ei revesaks med et par neonfargede wayfarers, en pakke American Spirits-sigaretter og en boks Pabst Blue Ribbon som demografisk utspekulert «agn» mellom hoggtenna.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn