Omstridt ettermæle
I koloniherrenes øyne var Njinga et skrekkmonster.
Med et så omskiftende og dramatisk liv bak seg, er det ikke så rart at Njingas ettermæle er høyst omstridt. Det er ikke minst fordi de skriftlige kildene stort sett stammer fra katolske prester. På den ene sida lovprises hun for å ha oppgitt hedenske skikker for å bli kristen mot slutten av livet, men på den andre sida presenteres hun slik vi er mer vant til fra europeiske koloniherrer. Da blir hun et skrekkmonster som etter sigende skal ha hengitt seg til kannibalisme, blodritualer og tøylesløse seksuelle utskeielser. Den tyske filosofen G.W.F. Hegel viste i et skrift fra 1830 til Njinga som et bevis på at afrikanere levde i barbari og sto helt utafor verdenshistorien.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn

