En evig, bevegelig krise
20 år etter at de franske forstedene sto i flammer, har fattigdommen i Frankrike bare blitt større. Men det er ikke stillstand og stagnasjon som preger forstadsbefolkningen.

Det er seint på kvelden 27. oktober 2005 i Paris-forstaden Clichy-sous-Bois: Tre ungdommer er på vei hjem etter å ha spilt fotball med en kompisgjeng i nabolaget. Da de ser en politipatrulje nærme seg, frykter de å bli stoppet og kontrollert, og siden ingen av dem har identitetspapirer på seg, og helst vil slippe å måtte bli hentet av foreldrene på politistasjonen midt på natta, løper de av gårde. De får politiet etter seg og klatrer til slutt over en mur og inn i en transformatorstasjon tilhørende det franske elektrisitetsverket, for å gjemme seg. To av dem, Zyed Benna og Bouna Traoré, blir levende brent i høyspenningen. Den tredje kommer seg ut igjen, hardt skadet, og får slått alarm.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn

