Naboskapets kunst

Når jeg tenker over livet mitt (over 70 år), ser jeg at de gangene da jeg var tettest på livet og naturen, også var da jeg følte meg tettest på å leve med håp, mening, lykke og visdom. Jeg innser også at jeg for å føle slik, må befinne meg i små settinger, små grupper og få livet i små doser. I de beste samtalene jeg har hatt, har vi bare vært to. Samtalen mister noe når flere kommer til. Det samme gjelder det å nyte og kjenne naturen. Når vi går eller arbeider i naturen, kan vi, uansett hvor vidt utsyn vi har, bare føle og samhandle med den i små doser – det vi kan berøre, lukte, lytte til og plante.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn