Været var pent, og jeg gikk opp Hagerups vei i Bergen med en kaketine mellom hendene. Noen venner av meg hadde fått barn, og da jeg skulle få treffe den nyfødte for første gang, hadde jeg selvfølgelig med meg noe til kaffen. Det vil si: «Noe til kaffen» er en villet underdrivelse. Egentlig hadde jeg laget en tropisk aroma, denne dronninga av vestlandske kakebord som ikke kan omgås dersom man skal arrangere dåp eller konfirmasjon og komme fra det med æren i behold.