Mot røttene
Fatma Aydemirs «Djinner» underholder, men er mer engasjert enn dyptpløyende.


Fatma Aydemir
Djinner
Oversatt av Runa Kvalsund
Forlaget Press 2025, 356 sider
Var det ikke vår egen Alexander Kielland som forsvarte en av sine utskjelte tendensromaner med å si – fritt etter hukommelsen – at når huset brenner og folk sover tungt, er det lov å være ensidig og rope brann? Assosiasjoner går gjerne sine egne uransakelige veier, men akkurat denne treffer – i alle fall i første omgang – romanen på skrivebordet foran meg ganske så presist. Jeg snakker om Fatma Aydemirs «Djinner», første gang utgitt i Tyskland i 2022, og nå upåklagelig oversatt til norsk av Runa Kvalsund. Både i person- og miljøtegning framstår denne bestselgeren mer som et engasjert enn dyptpløyende oppgjør med rasistisk grums i det tyske samfunnet, skrevet med pusten fra Alternativ für Deutschland i nakken av en forfatter som selv har kurdisktyrkiske aner, men er født i industribyen Karlsruhe i 1986, drøyt tjue år at etter at Gastarbeiter etablerte seg som en hendig evfemisme i det tyske språket.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn