Bak fabrikkens dører
Derek Raymonds London på 1980-tallet gir gjenklang i vår tid.
Nylig snakket jeg med en venn som kom tilbake fra en tur til London. Han sa at det var stusselig der nå, mer elendighet; nesten som å være der på 1980-tallet. Jeg skjønte tvert hva han mente; bildeminner om bag-ladies, utslitte mennesker med alt de eide i plastposer eller ei handlevogn, var ikke vonde å be. Den gamle karen i filler som sov fylla ut på ei trapp, og som våknet til og skjelte meg ut da jeg, wannabe-fotografen, ville ta bilde av tristessen. Han strakk ut en grimete neve, jeg ga ham et pund eller to, og han viftet et slags go ahead før han la seg til igjen. Jeg skjemtes der og da og kjenner det fremdeles. Bildet jeg tok ble for øvrig riktig dårlig.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
