Tidlig 8. mai kjørte jeg vestover fra Oslo med lokaltog. Trærne sto grønne, noen steder blomstret frukttrærne allerede. Våren hadde kommet tidlig; det var frodig og vakkert. Med forundring og tristhet merket jeg at de aller fleste flaggstengene jeg skimtet, sto nakne. Jeg ble minnet om noe jeg stadig fikk gjenfortalt da jeg var liten: En nær slektning hadde som nyutdannet lærer på sørvest-landet holdt skole i et hønsehus på dagtid og syklet med illegalt materiale om nettene. Det hendte han sovnet ved «kateteret». Endelig kom mai 1945. Da han gikk av sykkelen i bakkene hjemover, så han flaggene bli heist nær byen ved fjorden. En takknemlig lettelse rørte ham.