Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nordisk råd

Blikket fra Grønland

Den dårlige stemningen mellom Danmark og Grønland kommer ikke som en overraskelse.

Bodil Skovgaard Nielsen (litteraturkritiker i Information)

En flekk på kartet: Danskenes blikk på Grønland har bare båret preg av måtelig interesse, tross et århundrelangt riksfellesskap. Her ses snømåking i Nuuk, cirka 1900. FOTO: Wikimedia commons

I København klør vi oss i hodet. I mange år slapp Danmark nemlig unna med å overse Grønland, denne fjerne delen av riksfellesskapet, som også Færøyene inngår i. Men nå vil Donald Trump plutselig ikke avvise militær intervensjon som et virkemiddel for å få kontroll over territoriet, det avholdes amerikanske avstemninger om å døpe om verdens største øy til «Red, White- and Blueland» og valget til Grønlands parlament, Naalakkersuisut, er fremskyndet til 11. mars.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Sakprosa

Fem minutter i 1933

Demokratiets fiender må stoppes med alle midler, roper den tyske aktivisten Philipp Ruch.

Henrik Keyser Pedersen

Protest: Folk demonstrerer mot høyreekstreme Alternative für Deutschland foran Brandenburger Tor i Berlin, 25. januar i år. Foto: Ebrahim Noroozi/File/AP/NTB Scanpix

Philipp Ruch

Es ist 5 vor 1933. Was die AfD vorhat und wie wir sie stoppen.

Ludwig Verlag 2024, 223 sider

Hvordan kunne Adolf Hitler komme til makten? Hvordan kunne en demokratisk kulturnasjon mutere til et barbarisk diktatur på et blunk? Så lenge jordkloden er befolket av tenkende mennesker med historisk bevissthet, tror jeg det vil komme stadig nye svar på dette spørsmålet. At også kunsten kan bidra til å begripe det ubegripelige, er Max Frischs teatersuksess «Herr Biedermann og brannstifterne» fra 1958 et godt eksempel på. Med besteborgeren Biedermann som inviterer pyromanene inn i sitt eget hus, skapte Frisch et uforglemmelig bilde på den type opportunistisk unnfallenhet som hjalp nazistene til makten. Helt til byen står i flammer formår husets herre å overhøre samtlige faresignaler. Kjeltringens replikk er blitt klassisk: «En spøk er den tredje beste kamuflasje. Sentimentalitet er nest best. Men den blanke skjære sannheten er alltid best. Komisk nok. Den er det ingen som tror på».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Poetisk praksis

Alt reversert

Agneta Thormodsdatter

fiolinistene har heva buene

dette er pausen like før

beina av silke glir glatt mot hverandre

leppene er rødmalte og presise

dagen er over

snart året

lyktene langs veien slukker

ingen kommer og går

mørket faller over dagen og oss

når skyene sprekker opp

legger sola gull i vannskorpa og på svanehalsene

trofast og omhegnende

et villdyr med rifter i pelsen

vender hjem som en katt

potene herda av grov skogsbunn

du er lyset på himmelen i januar

årstidene

spiren klar under snøen

frøene som dannes

mørk rødglødende kjølig

februar september november

for å berøre det som er deg og ditt

strekker jeg mine elektriske fingre fram

heten står om deg som en glorie

snart knepper du opp en knapp

eller flere i skjorta di

du har løpt gjennom åkerfurene

snart besteget ei tue

svingt unna en vannpytt

det knirker fortsatt i kålbladene

en hegre tar av

den store fuglekroppen

de tynne beina dinglende bak

og så

en heftigere og hemningsløs behandling

av saltvann

sanda og steinene sitrer

forventer mer

havet skyller bare en

og annen bølge over land

disen ligger over myrene

det framstår ikke lenger som ekte

noe samstemt og innøvd

i bevegelsene

som flommer nedover

ryggen og brystet

en fugleflokk er håret mitt

jeg er trærne

før sang fuglene i kor

nå synger bare én fugl