Man kjenner en glede når man hjelper andre, alt kan ikke måles i penger», sier en ung student som intervjues i Hufvudstadsbladet om yrkesvalget sitt. Hun skal bli helsefagarbeider, og har altså valgt et lavtlønns­yrke i nederste enden av omsorgsyrkenes hierarki. Jeg blir både overrasket og imponert av idealismen hennes og tenker at jeg gjerne skulle ha bedt henne og studiekameratene hennes på kino og deretter gi dem en nylig utkommet finlandssvensk diktsamling å lese. Filmen de burde se, er svenske Nils Petter Löfsteds «Det omätbara». Boka de burde lese, er den finlands­svenske poeten Thomas Brunells «En gudalik komedi». De burde booste de unge omsorgsarbeidernes yrkesstolthet og gi dem argumenter for å kreve høyere lønn.