Du kan bla til neste sideBla med piltastene

«Kammerspill» viser en dyp respekt for barnets ukjente rom.

Barnets livsdrama

En egen verden: Ei jente og en gutt holder fasjonabelt teselskap i Oxford, Ohio, i august 1904. Foto: Frank R. Snyder
Sakprosa

Evelina Ciapaitè, Henrik Kamp­hus, Linda Johanne Rolfsen, Ingeborg Aarseth

Kammerspill. Barnet i psyko­analysen

Perpleks forlag 2024, 320 sider

Hva er et barn?», spørres det innledningsvis i boka «Kammerspill». Ja, hva svarer vi, i vår tid? Vi lever i en kultur som kan virke besatt av sine vitenskaper, også om barnet, med tilhørende prosedyrer og tiltak. Medisinen og psykologien kartlegger hva som er barns normalutvikling, og hva som er kjennetegn for barn som faller utenfor normalområdene, med tilhørende diagnoser, legemidler og standardiserte manualer for behandling. I Folkehelserapporten kan vi lese at rundt sju prosent av norske barn og unge i alderen 4 -14 år har en psykisk lidelse; at det har vært en klar økning i andelen ungdommer registrert med diagnosekode for psykisk lidelse og i bruken av legemidler for psykiske lidelser blant barn og unge de siste årene. I norsk sammenheng har sosialpsykologen Ole Jacob Madsen stilt seg kritisk til hvordan psykologien i dag, «den terapeutiske kultur», former vår – og også barns – selvforståelse og livsfølelse. Psykologiens tenkemåter forgrener seg langt inn i våre mest intime rom, ifølge Madsen, også i vår forståelse av hva et barn er.