Litt om våre «usunne» matvaner

Nye tall viser at nordmenn spiser mindre sunn mat. Men hva er det Helsedirektoratet ikke har skjønt?

Bjørn Vassnes (Vitenskapsjournalist)

FEM OM DAGEN: Så lenge vi «holdt sammen» med sjimpansene, var også vi mennesker i stor grad fruktetere. Her tre av våre gamle kompanjonger som venter på nye forsyninger. Foto: John Wessels, NTB/AFP

Nok en gang får vi høre fra våre helsemyndigheter at vi har usunne matvaner. Vi spiser nemlig fortsatt for lite av det myndighetene mener er sunt for oss: De vil ha oss til å spise mer korn, mer grønnsaker, mer fisk og mindre rødt kjøtt. Ifølge de offisielle tallene som Helsedirektoratet lanserte i forrige uke («Utviklingen i norsk kosthold 2024»), som vanlig referert av media uten kritiske spørsmål, spiser vi mindre av de sunne matvarene, og det er visst et problem.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Evolusjon

Du blir det du spiser

Hvorfor har mennesket tre ganger så stor hjerne som sjimpansen?

Bjørn Vassnes

Skilte veier: Da regnskogen ble til savanne, måtte forgjengerne våre finne nye måter å overleve på. Sjimpansene forble i skogene lenger vest. Her sjimpanseskjelett utstilt på Smithsonian National Museum of Natural History. Foto: David J. Stang

Det er mye som skiller oss mennesker fra resten av dyreriket. Vi går på to, vi svetter og har lite pels, blant annet. Kanskje viktigst er den store hjernen. Men hva var det som fikk den til å vokse så dramatisk, til den ble tre ganger større enn hjernen til vår nærmeste slektning, sjimpansen? Flere forhold spilte nok inn, men det ser ut som om vi har fått god hjelp fra uventet hold: våre tarmbakterier.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Klima

Mindre skyer ga høyere temperaturer

Temperaturøkningen har vært litt raskere enn forventet de siste årene, spesielt rundt Nord-Atlanteren. Forskere har hatt problemer med å forklare fenomenet, som har vært det kanskje mest omdiskuterte temaet blant klimaforskere. Nå viser en studie fra Alfred Wegener-instituttet at forklaringen kan ligge i skydekket, nærmere bestemt de lavtliggende skyene. Det har blitt mindre av disse skyene, noe som har redusert albedoen (refleksjon av solstråling) og dermed økt temperaturen. Grunnen til at det har blitt mindre skyer, er blant annet reduksjon i utslipp fra båttrafikken. (Science) BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn