Løp for livet
Rebecca Wexelsen mediterer over tapserfaringer, i en bok som blir for uforpliktende.
![](https://cdn.sanity.io/images/u4eaiudq/production/a6dccb614519183e9f3dde092ab486bc43c9e0b3-485x1389.jpg?w=485&q=80&auto=format)
![Roman](https://cdn.sanity.io/images/u4eaiudq/production/273dc984092c548c3c2634adc55b45d1d8ca86e7-478x716.png)
Rebecca Wexelsen
Når jeg løper
Tiden Norsk forlag, 152 sider
Det har ikke skortet på norske bøker om sorg de siste åra. Det tok virkelig av i kjølvannet av danske Naja Marie Aidts roman, «Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake» (2018), en sjangeroverskridende bok som lot språket gå i oppløsning i forfatterens forsøk på å finne fotfeste etter tapet av sønnen. Sorg er selvsagt et tidløst tema i litteraturen, men det er ingen tvil om at vi har å gjøre med en trend. Rebecca Wexelsens nye roman, «Når jeg løper», føyer seg til denne trenden.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent