Trond Giske har ett boktips for den som vil forstå Donald Trump.

– Men mest leser jeg barnebøker

På sengekanten14. november

– Du leser mye, gjør du ikke?

«Jeg har aldri spurt Tolstoj om å skrive for meg, en liten farget jente i Lorain, Ohio. Aldri. Og jeg vet ikke hvorfor jeg skal bli bedt om å forklare livet ditt for deg. Faulkner skrev det jeg antar kan kalles regional litteratur og fikk den publisert over hele verden. Det er det jeg ønsker å gjøre. Hvis jeg prøvde å skrive en universell roman, ville det vært vann.»
— Toni Morrison (1931–2019)

Vi har fått en tverrpolitisk fortelling om velferdsstatens undergang. Hvor kommer den fra?

Er velferden virkelig dødsdømt?

KringsjåSandra Lillebø14. november

Omsorg: Vi kan ikke bare «ta ansvar for oss selv» i møte med eldrebølgen. Illustrasjon: Knut Løvås

En resignasjon brer seg over landet vårt – en velferdsresignasjon. Den kommer i flere ulike former og uttrykk fra flere steder på samme tid: i politikken, i mediene og i rettssalen. Det var den vi hørte da helseminister Ingvild Kjerkol for snart to år siden uttalte at hver og en av oss må ta mer ansvar for å planlegge vår egen alderdom. Det er den vi hører når VGs Shazia Majid skriver i en kommentar om eldrebølgen og krisa i kommuneøkonomien at «velferdsstaten slik vi kjenner den, står for fall». Og det var den vi hørte for litt siden i Hordaland tingrett, da advokat Carl Aasland Jerstad på vegne av sin klient krevde 40 millioner kroner i erstatning etter en skade som oppsto under fødsel, blant annet begrunnet i at «fremtiden for gratis velferdsytinger er usikker», som det sto referert i Bergens Tidende.