Fredag. Jeg sitter på pub i Bergen og drikker øl. Det annonseres plutselig fra anlegget på kav bergensk at nå skal Michelle få gaven sin, som det har blitt samlet inn penger til på Spleis de siste dagene. Opp hopper en bergensartist, som får støyreduserende hodetelefoner av gjengen på puben, som visst er åsted for kjendis-bursdagsfest denne kvelden. Det jubles, og så settes dansemusikken på på full guff, antakelig noe Lars Vaular. Min venn som er på besøk fra Oslo kommenterer tørt: «Bergen … herregud for en landsby». Det blir en og to og tre øl på oss. Pengene renner ut av den allerede skrapte bankkontoen. Jeg sjekker Instagram, skal legge ut en story fra konserten jeg har vært på. Når jeg åpner appen så lyser det mot meg, igjen, for 392ende dag på rad. Skadde barn, døde mennesker. Bomber. Drap. Et folkemord på livestream. Jeg ser på ølen. Blir uvel. Hvordan kan jeg sitte her? Nå? Hva skal jeg gjøre?