«Stem på oss eller risiker krig med Russland.»

Det er beskjeden fra regjeringspartiet Georgisk Drøm og deres de facto partileder, oligarken Bidzina Ivanisjvili, før valget 26. oktober.

Partiet, som opposisjonspartiene og Vesten i dag ser på som stadig mer prorussiske, lokker også med at de kan forhandle med Russland om utbryterregionene Abkhasia og Sør-Ossetia, som Russland har anerkjent som selvstendige etter krigen i 2008.

Det er et sårt tema som nå brukes av regjeringen for å skape frykt og urealistiske forventninger, mener advokat og menneskerettsaktivist Baia Pataraia.

– Georgisk Drøm sier at folk må stemme på dem for å ikke havne i krig. Det er rein manipulasjon, sier hun.

Lover fred

Klassekampen møter menneskerettighetsaktivisten fra Tbilisi på en kafé i Oslo. Hun skroller raskt på mobilen.

«Ikke til å tro», mumler hun for seg selv. Hun ser det hun beskriver som «propagandaplakater» fra regjeringen over alt i landet. Og valgkampanjen deres på nett er visst like ille.

– De lover ikke bedre lønninger, mindre korrupsjon, bedre boligmarked eller liknende, som man som regel gjør når det er valg. De lover bare at det blir «fred» og viser bilder av ruiner i Ukraina, sier Pataraia.

Samtidig har regjeringen lovet å forhandle med Russlands president Vladimir Putin om Sør-Ossetia og Abkhasia – for å samle landet igjen.

– Det er tull, ingen kan forhandle om det nå, sier Pataraia oppgitt.

Kontrollen over disse territoriene har vært et dilemma i georgisk politikk siden begynnelsen av 1990-tallet, da myndighetene mistet kontrollen over Abhasia og Sør-Ossetia etter Sovjetunionens kollaps. Det oppsto ofte mindre sammenstøt mellom georgiske styrker og militsen der (som besto av flere separatistbevegelser, støttet av Russland).

Etter Roserevolusjonen i 2003 var det håp om å en dag få samlet landet igjen, men krigen i 2008 satte en stopper for slike tanker.

Da sendte Georgia inn militære styrker for å få kontroll over Sør-Ossetia. Russland svarte med et motangrep, og det endte med et knusende militært nederlag for den georgiske regjeringen. I dag beskylder Georgisk Drøm den daværende regjeringen, ledet av Mikheil Saakasjvili, for det store nederlaget.

Situasjonen om utbryterregionene har siden vært lagt på is. Fram til nå.

– Partiet sier de kan løse problemet med å ha et godt forhold til Russland, og det er slik de forklarer hvorfor de beveger seg lenger unna EU og Vesten. Men når man hører på det russiske tjenestepersoner sier, gir de ingen løfter – snarere tvert imot. Russland kommer ikke bare til å gi bort regionene, sier Pataraia.

Vanskeligere hverdag

Georgisk Drøm har allerede gjort arbeidet for henne og andre menneskerettighetsaktivister vanskeligere. Pataraia har vært med i kvinnerettsorganisasjonen Sapari i snart tolv år, men den siste tida har de måttet tenke annerledes etter regjeringens siste tiltak.

«Utenlandsk agent»-loven har skapt frykt for represalier. Ifølge loven må ikke-statlige organisasjoner og medier som får mer enn 20 prosent av sitt budsjett fra utenlandske kilder, registrere seg som «utenlandske agenter», ellers risikerer de digre bøter eller å bli stengt ned. En liknende lov innført i Russland i 2012, brukes til å undertrykke aktivister og menneskerettsorganisasjoner.

I ettertid har det også kommet en ny lov som begrenser LHBT-rettigheter, i tillegg til et forslag om å forby alle de politiske opposisjonspartiene dersom Georgisk Drøm blir gjenvalgt.

Det framstår som et stort retningsskifte for et parti som framsto som liberale og provestlige da de kom til makta i 2012, men Pataraia mener utviklingen har skjedd gradvis og bruker domstolene i landet som eksempel.

– Georgia har aldri hatt helt uavhengige domstoler, noe Georgisk Drøm lovet å gjøre uavhengige. I stedet gjorde de det motsatte etter å ha sittet bare ett år ved makta, sier hun.

De har skapt en gruppering blant dommerne, kalt «klanen», som bruker makta i domstolsrådet til å forhindre at andre dommere dømmer fritt. De kan også få folk sparket, forklarer Pataraia, som sier hun selv har sett dette skje på kloss hold.

Sanksjoner fra EU

De nyeste tiltakene har ført til store protester fra studenter, aktivister og opposisjonspartiene i Georgia, og til sanksjoner fra EU.

Unionen advarer om at veien til et medlemskap vil bli lengre dersom Georgia fortsetter å slå ned på demokratiske reformer.

Ifølge en meningsmåling fra International Republican Institute (IRI) ønsker over 80 prosent av Georgias befolkning å bli med i EU.

I fjor fikk landet tildelt kandidatstatus, sammen med Ukraina og Moldova. Men truslene om at prosessen settes på vent, ser ikke ut til å ha skapt stemning i regjeringspartiet.

– Georgisk Drøm kan vel ikke bli så populære av disse tiltakene og uttalelsene?

«Det er rein manipulasjon.»

— Baia Pataraia

Pataraia rister lett på hodet.

– Det de sier, er at de fortsatt har som mål at landet skal bli med i EU. Å ikke mene dette hadde vært politisk selvmord. Men de sier at man også må få et godt forhold til Russland, nabolandet vårt, sier hun.

Det er en holdning hun frykter vil overbevise mange: At det er bedre å stemme sikkert.

Om retorikken fungerer eller ikke, er derimot vanskelig å fastslå. Meningsmålingene er sprikende. De som utføres av tv-kanalene som støtter regjeringen, viser et flertall til Georgisk Drøm, mens de målingene som er bestilt av opposisjonen, viser det motsatte.

Pataraia og organisasjonen hennes jobber aktivt med å få folk til å stemme, forteller hun, for å bidra til høyt valgdeltakelse.

– Det er et viktig valg, der Georgia kan velge Vesten. Vi får kanskje ikke en slik mulighet igjen, sier hun.

– Vesten er for treige

Pataraia tror ikke at opposisjonspartiene kan få flertall hver for seg, men at de kan få det som en koalisjon.

Partiene er nokså ulike, men er i det minste enige om å lene seg vekk fra Russland og mer mot Vesten.

Hun tror at det i så fall blir en fredelig maktovertakelse. Det hun er bekymret for, er reaksjonen i Russland.

– Hvorfor er du redd for hvordan de vil reagere?

– Om Russland vinner fram i Ukraina, vil de ikke stanse der. De vil gå for flere land i øst. De har imperialistiske ambisjoner, sier hun.

Hun viser til ukrainere som mener Russland aldri hadde turt å annektere Krym-halvøya i 2014 om verden hadde reagert annerledes på det som skjedde i Georgia i 2008.

– Faktum er at Vesten reagerer for treigt.

– Flere i Vesten mener man kan provosere Russland, som har sagt i lengre tid at de ser på det som en trussel at Nato og Vesten utplasserer baser og Nato-stasjoner ved deres grenser.

– Men det er slik Russland er, de vil ha mer. Derfor trenger vi et sterkt nabolag rundt Russland. Da kan det ikke svekkes, slik Putin vil, men forsterkes, sier hun.

– Vi blir kalt for «en buffersone», men i virkeligheten er det vi som beskytter Vesten fra Russland.