Du kan bla til neste sideBla med piltastene

En firkant så stor som en tommel

Poetisk praksisThea Urdal5. oktober

Nei men

Hva ligger der

Utenfor naboens port og hage

Et frimerke fra fjern, ei nær

Med kloke klipp har noen sakset ut

Et stykke paradis av en konvolutt

Australiabrev

Det har reist langt og kostet lite

45 eurocent på en firkant så stor som en tommel

Fløyet over blå verdenshav

Fra koalabjørn og eucalyptus

Kiwifugl og kenguru

Jeg plukker det opp

Putter det først i lommen som et minne

Men tenker

Nei

Dette er noen andres reise

Fester det

i gjerdet til naboen

Tenker mens jeg rusler mot

bussholdeplassen:

Det er en

hemmelig filatelist

Iblant oss

Sally Rooneys litterære uandektighet er motgift mot kunstig intelligens.

Stillstand og forvandling

EssayHilde Rød-Larsen5. oktober

I BEVEGELSE: Sally Rooney gjør nykoplende tankesprang med vår samtidige virkelighet som springfjær. FOTO: LINDA BROWNLEE, CONTOUR/GETTY IMAGES

I 2012 debuterte Dag Johan Haugerud som spillefilmregissør med «Som du ser meg», og med den gikk det et sus gjennom det norske oversettermiljøet: Vi var blitt sett!

Er det noen hjemme i Andreas Vermehren Holms cut up-tekster?

Blant menneskene

AnmeldelseEspen Stueland5. oktober

I antropocen: Andreas Vermehren Holm låner metode fra dadaistene. Foto: Sveinung Rudjord Unneland

Andreas Vermehren Holm

Gaia uhyre. Nye dikt

Dikt

Gjendiktet av Jørn H. Sværen

Kolon forlag 2024, 119 sider

Hva betyr «Gaia uhyre»? Gaia er som kjent navnet på den greske mytologiens personifisering av Jorden. Hun hadde mange egenskaper, først og fremst er hun moder jord. I nyere tid er Gaia også forbundet med James Lovelocks såkalte Gaia-hypotese. Inspirert av dypøkologien på 1960-tallet utviklet Lovelock (som døde 103 år gammel i 2022) en naturvitenskapelig hypotese om at hele vår planet utgjør et sammenhengende «jordsystem»: En ustanselig utveksling av energi og materie forbinder alt på jorden. Hypotesen var visstnok kontroversiell, den ble oppfattet som en kritikk av Darwins teori om at artene tilpasser seg miljøet. Lovelock snur teorien på hodet: Miljøet er ikke statisk, også det endrer seg. For eksempel utveksles kjemiske stoffer mellom biosfæren og grunnvannet.