Årets Liaf tar utgangspunkt i nordnorsk kommunikasjonshistorie, men festivalens tallrike levende bilder sliter med å slå tilstrekkelig med gnister.

Lofoten kaller

AnmeldelseKåre Bulie2. oktober

Flyr lavt: «Island Eye Island Ear» er et lydverk, men består også av små speil som henger og fargesprakende drager som på grunn av mangel på vind aldri lettet under pressevisningen. Begge foto: Kjell Ove Storvik

Gnistsambandet

Lofoten internasjonale kunstfestival (Liaf) 2024 | Ni arenaer i Svolvær | Står til 20. oktober

I 1906 ble kommunikasjonshistorie skrevet i fiskeværet Sørvågen sørvest i Lofoten: Nord-Europas første trådløse gnistsenderstasjon ble åpnet – og den telegrafiske forbindelsen med Røst styrket. «Nummer to i verden!» står det på et skilt i den gamle telegrafbygningen som i 2024 for lengst er blitt museum.

Utstillingen «Landschaft» minner om at Institutt for degenerert kunst aldri var noen marginal foreteelse.

Regenerert institusjon

AnmeldelseTommy Olsson2. oktober

Overbevisende: Det er ikke ekte måker som er presset ned i sylinderne, men de er naturtro nok. Foto: Kunsthandler Christian Torp

Institutt for degenerert kunst: Landschaft

Kunsthandler Christian Torp, Oslo

Står til 12. oktober

Tid og rom, vet dere – det er faen meg saker. Siden Institutt for degenerert kunst effektivt avsluttet sin virksomhet i 2015 med å makulere alle spor etter seg, har jo ikke tida akkurat stått stille. Og rommet har saktens også forandret seg.

Perspektiv

Torsdag 3. oktober kl. 18 åpner «I Had a Dream of Chasing a Dream» på Norske Grafikere i Oslo. Utstillingen er indiske Debangona Pauls første soloutstilling i Norge, hvor hun viser en serie monumentale tresnitt trykt på papir, indisk sari-stoff og det tradisjonelle indiske kledet gamcha. Står til 9. november.