Kan Ibsens kliniske blikk antyde noe om hva som skjer i de såkalt bedre familier? Kan vi bruke dramaene om Lille Eyolf og Peer Gynt som bilder vi kan kjenne oss igjen i? Jeg tror det. Ingen har sett bedre, og avslørt mer nådeløst, livet bak den borgerlige fasaden enn Henrik Ibsen. Han lyssatte det borgerlige mørket. Livsløgnene, utroskapene, fortielsene, sjalusien, det gjengangerske, begjæret, den trøblete friheten og sannhetens forbannelser.
