Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Snøen, kulda, nordlyset, vintermørket, midnattssola. Moltene og myggen! Det europeiske utenfrablikket har formet Nord­kalotten som landsdel i flere hundre år.

En sommer på Nordkalotten

Fjellet oppdages: Den svenske plantegeografen Göran Wahlenberg gjorde flere reiser til Nord-Norge i 1807 og 1808, før. Han tegnet blant annet «Utsikt gjennom Langvandsdalen mot Sulitjelma». Akvatint av Carl Fredrik Akrel. Alle foto: Fra boka

Da Bodø-kunstneren Harald Bodøgaard, som også driver det kunst- og kulturhistoriske museet «Bodøgaard kunst og kultur» i landlige omgivelser ved innflygingen til flyplassen i Bodø, i fjor forberedte en utstilling med en rekke av Peder Balkes malerier med motiver nordfra, fikk han spørsmål om utstillingen kunne kobles med en annen utstilling som var under oppseiling under Bodø 2024; det gjaldt en samling med eldre rikt illustrerte bøker fra Nordkalotten. Bodøgaard var åpen for å se på det, og dro hjem til mannen med samlingen, den pensjonerte psykiateren Terje Øiesvold (1949–2024). I den røde enmannsboligen til Øiesvold, rett over gata for Nordlandsmuseet i Bodø sentrum, viste det seg at Øiesvold gjennom to-tre tiår hadde bygget opp et eget museum: I bokhyller på stua, i stabler rundt i huset, i kasser på loftet – overalt befant det seg bøker om Nordkalotten. Bøkene stammet fra mange land og var skrevet på en rekke språk. Ja, det skulle vise seg at Øiesvold hadde en nær komplett samling av bøker og plansjeverk med illustrasjoner fra Nordkalotten utgitt i tidsrommet 1550–1850.