Er det ‘Blad, blad, blad’?», sier Jan Kjærstad og rekker fram hånda i en større folkemengde på en årlig sommerfest utenom de fire store. Det går ikke lang tid før han begynner å fortelle om sine egne tidsskrifterfaringer. I 1984, som ung, sulten forfatter, fikk han tilbud om fire år som redaktør i Vinduet. «Jeg opplevde hvor vitaliserende det var å bygge opp et nettverk med bidragsytere», forteller Kjærstad, «å lage noe for et større miljø, også for meg selv. Jeg prøvde å krysspollinere innhold. Man trenger et tidsskrift, for man trenger et miljø».